Økologisk mat i storhusholdninger

Hovedbilde: «Mens regjeringa er milevis fra å nå målet om 15 prosent økologisk matforbruk innen 2020, er Forsvaret i Midt-Norge allerede i mål», het det i dette oppslaget fra Norsk Landbruk i november 2010. - Det er svært positivt at Forsvaret har gjennomført dette og dermed er med å forankre satsinga på økologisk mat flere steder enn i landbruket, sier seniorrådgiver Carl-Erik Semb i Statens landbruksforvaltning (SLF), som har støtta prosjektet med penger.

En ofte brukt forklaring på hvorfor myndighetenes mål for utvikling av økologisk produksjon og forbruk har vært vanskelig å nå, er mangel på tydelige føringer og pålegg om at det offentlige selv skal ta ansvar for etterspørsel etter økologiske produkter gjennom innkjøpsavtaler. Frem til 2005 var det bare satt mål for utvikling av økologisk produksjon, men i «Soria Moria-erklæringen» fra Stoltenberg II-regjeringen ble det også satt et forbruksmål, nemlig at 15 % av matforbruket skulle være økologisk innen 2015. Videre het det: Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbrukerne. Regjeringen vil styrke dette området. Det offentlige må gå foran som ansvarlige forbrukere og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. 

I 2007 ble året for måloppnåelse endret fra 2015 til 2020. Men argumentene og strategien lå ellers fast. 

Regjeringserklæringen er nærmere omtalt i Mål, handlingsplaner og styringsdokumenter En interdepartemental arbeidsgruppe ble nedsatt for å komme med forslag til hvordan andre departementer enn Landbruks- og matdepartementet også kunne bidra til å nå regjeringens forbruksmål. Arbeidsgruppen skulle vurdere hvordan forbruket av økologisk mat kunne økes, og hvilke muligheter offentlige instanser hadde for å stille krav til en viss andel økologiske produkter ved offentlige anskaffelser. Men gruppen leverte ingen felles sluttrapport, og det kom ingen føringer eller krav om økologisk mat ved offentlige anskaffelser. Derimot ble det gjort mye for å vise hvilket handlingsrom offentlige innkjøpere hadde for å velge økologisk mat. Viktige referanser i den sammenheng var handlingsplaner og lovverk knyttet til offentlige anskaffelser, som omtales senere i dette kapittelet.

I regjeringsmål, styringsdokumenter, lover og forskrifter manglet det ikke på referanser og oppfordringer til å prioritere økologisk mat ved offentlige anskaffelser. Likevel hersket det en stor grad av usikkerhet om lovlige muligheter i praksis. Hos innkjøpere var det nok også mangel på vilje til å avklare strategisk hvordan krav til økologisk mat kunne innarbeides i anbudsdokumenter. Men det var noen hederlige unntak som tok eget ansvar uten pålegg, som Forsvaret og St. Olavs hospital.  

Samarbeidsprosjektet KjøkkenØkologi

NORSØK hadde hatt prosjektledelsen i den nevnte satsingen på økologisk mat i Forsvaret og på St. Olavs hospital. NORSØK, under navnet Bioforsk Økologisk (se Organisasjonsutvikling), ble derfor en sentral aktør da Statens landbruksforvaltning (SLF) i 2009 initierte prosjektet KjøkkenØkologi med mål om å utvikle et landsdekkende veiledningstilbud for storhusholdninger, knyttet bl.a. til satsningen Økoløft i kommuner. Nofima Mat, som hadde en oppdragsbasert avtale med SLF om prosjektet Markedsorientert produktutvikling, var en annen selvsagt deltaker i KjøkkenØkologi-prosjektet. Den tredje deltakeren var Stiftelsen Ullandhaug økologiske gård, som gjennom sine bredt anlagte aktiviteter og nettverk hadde opparbeidet god kompetanse på området.

KjøkkenØkologi arbeidet mot større virksomheter som IKEA og Statoil, men også mot mindre virksomheter og kantiner gjennom sin deltakelse i prosjekter som Økoløft i kommuner og foregangsfylkeprosjektene initierte. 

KjøkkenØkologi-prosjektet ble avsluttet i 2011, og den videre satsingen på veiledning rettet mot storhusholdninger falt naturlig inn under det nasjonale foregangsfylkeprosjektet Økt forbruk av økologisk mat/ØQ, som omtales senere i dette kapittelet. Men programmet til Nofima, Markedsorientert produktutvikling, ble videreført. Dette var så nært knyttet til kompetanse og fasiliteter hos Nofima at den formen var mest formålstjenlig. Nofima utviklet et nært samarbeid med foregangsfylkeprosjektet ØQ og andre aktuelle parter i det videre programarbeidet.

Nofima Mat med bistand til produktutvikling     

På oppdrag fra SLF etablerte Nofima programmet Markedsorientert produktutvikling, som bl.a. innebar bistand til bedrifter med produktutvikling innen grønnsaker, melk, egg og kjøtt (nye varianter av økologisk ost, brød og pålegg), samt en veiledningsordning med bedriftsbesøk som inkluderte to dagers gratis konsulentbistand. 

I tillegg til produktutviklingsprogrammet hadde Nofima ansvaret for å drifte Varehandelens økologigruppe, bestående av representanter fra Nortura, TINE, NorgesGruppen, Coop Norge, ICA Norge, Alternativ Mat, BAMA, Brynhildsen, Rørosmeieriet, Oikos, Eco Commerce, Debio og KSL-Matmerk. Siktemålet var å utvikle et uformelt og aktivt nettverk for faglig utveksling og inspirasjon. I aktivitetene til Nofima inngikk også arrangøransvaret for den årlige Økologifagdagen som samlet produsenter, varehandel, organisasjoner og myndigheter til temaer knyttet til innovasjon og utvikling innen økologisk produksjon og forbruk. 

Med sin bredspektrede virksomhet knyttet til utviklingsprogrammet spilte Nofima en viktig rolle i arbeidet med å nå regjeringens mål for forbruk av økologisk mat, og er fortsatt (per 2020) et viktig nasjonalt kompetansesenter for dette. Nofima har bidratt til utvikling av nye, foredlede økologiske produkter, til opplæring og veiledning av produksjonsbedrifter og storhusholdninger, til fagkurs og til oppfølging i bedrifter tilsvarende to dagsverk. Nofima har også egne tilbud til barnehager, skoler, SFO og storhusholdninger om kurs og informasjon.

ØQs mål var å bidra til økt forbruk av økologisk mat i offentlige og private storhusholdninger. Aktuelle tiltak og virkemidler var inspirasjonskurs og studieturer, tilbud om bistand til meny- og budsjettplanlegging, utarbeidelse av omleggingsplaner for storkjøkken, og annen oppfølging. Prosjektet publiserte også håndbøker med oppskrifter og informasjon til bruk for innkjøpsansvarlige og andre med ansvar for planlegging og drift av storhusholdninger. Forankring i virksomhetenes ledelse ble vektlagt.

I tillegg til bruk av sertifiserte, økologiske produkter la ØQ-prosjektet stor vekt på å legge til rette for å ta helhetlige bærekrafthensyn ved menyplanlegging og innkjøp. Bærekraftperspektivet supplerte regelverket for økologisk produksjon, foredling og servering med andre viktige miljø- og ressurshensyn, som redusert matsvinn og størst mulig bruk av sesongbaserte og lokalproduserte råvarer.     

ØQ var også initiativtaker til opprettelsen av Matprisen som ble utdelt første gang i 2014 og som senere har befestet sin posisjon som en årlig begivenhet med flere kategorier priser (per 2020). ØQ var også en pådriver for mer økologisk mat på musikkfestivaler, og et synlig innslag på ulike markedsdager og festivaler, herunder på Økouke-arrangementer. 

I 2014 fikk ØQ-prosjektet status som nasjonal koordinator for tiltak knyttet til målet om økt bruk av økologisk mat i storhusholdninger. Dette innebar en viktig rolleavklaring i forhold til NORSØK og Nofima som lenge hadde hatt oppgaver på tilgrensende områder. 

For å sikre en stabil videreføring og videreutvikling av prosjektresultatene etter perioden med foregangsfylker, ble den etablerte veiledningstjenesten for storhusholdninger gradvis overført fra ØQ til DebioInfo fra 2015. I en overgangsperiode samarbeidet ØQ-prosjektet og DebioInfo om å utvikle veiledningstjenesten Matvalget, som siden ble og fortsatt er (per 2020) en virksomhet med nasjonalt omfang knyttet til DebioInfo. ØQ-prosjektet ble avsluttet i 2018 etter at det helhetlige ansvaret for veiledningstjenesten og Matprisen var overført til DebioInfo/Matvalget.

T.v.: ØQ-prosjektet. Eksempel på invitasjon til fagdag, 2011. T.h.: ØQ-prosjektet utviklet konseptet «En bærekraftig meny» som skulle bestå av sesongens råvarer – mest mulig økologiske – og med grønnsaker, belgvekster og korn som de viktigste ingrediensene. Kjøtt og fisk skulle være økologisk produsert eller oppfylle sentrale bærekraftkriterier. Redusert matsvinn inngikk i konseptet.
Håndboken ble utgitt i 2015 som et samarbeid mellom ØQ-prosjektet, Nofima og Debio, og med bidrag fra Oikos-Økologisk Norge. 

For å bidra til å avklare hvilket handlingsrom den enkelte innkjøper hadde til å etterspørre økologisk mat, og for å utvikle et veiledningsverktøy som innkjøpere kunne bruke på en enkel måte, ble prosjektet Styrke etterspørselen etter økologisk mat i det offentlige etablert i 2011 i regi av Direktoratet for forvalting og IKT (Difi). Prosjektet var initiert av SLF og ble finansiert av utviklingsmidlene for økologisk landbruk som SLF forvaltet, med en egenandel fra Difi.

Det sentrale temaet var å beskrive hvordan økologisk mat kunne ses i sammenheng med handlingsplanen Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser og med Lov om offentlige anskaffelser, og helt konkret hvordan ansvarlige for innkjøp kunne etterspørre økologisk mat og drikke i anbud med hjemmel i lovverket.  

I handlingsplanen Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser het det spesifikt at regjeringsmålet om økologisk forbruk skal legges til grunn ved statlige anskaffelser av mat. Videre het det:
… Innbefattet i begrepet omdømme ligger det også at det offentlige forventes å opptre enhetlig. Det er viktig at befolkningen ser synergi mellom politikken og statlige og kommunale virksomheters egen innkjøpspraksis. Eksempler på dette er målet om å redusere forbruket av farlige kjemikalier og skape et giftfritt miljø, få til gode kvalitets- og miljøsystemer på byggeplasser, oppfylle energimålsettinger, redusere klimagassutslipp og øke etterspørselen etter økologiske landbruksvarer.

I «anskaffelsesloven» fra 1999, var følgende spesielt relevant i sammenheng med etterspørsel etter økologisk mat og miljøhensyn: §6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.

Etter denne loven kunne offentlige innkjøpere ikke etterspørre mat med spesiell merking, f.eks. med Ø-merket, med referanse til miljøhensyn. Dette ble endret i 2017 da loven åpnet for å kunne vise til bestemte merkeordninger og ledelsessystemer for å sikre leveranser av varer og tjenester med en definert miljømessig og sosial/etisk standard.  

I Difi-prosjektet ble det konkludert med at kriterier for valg av økologisk mat kunne defineres som et legitimt miljøkrav ved offentlige anskaffelser. I tråd med dette utarbeidet Difi veiledere med kriterier og beskrivelser av hvordan det kunne stilles krav knyttet til miljøhensyn og sosialt ansvar ved anskaffelser av mat- og drikkevarer og serveringstjenester.  

Sett fra Difis ståsted var det behov for en videreføring av prosjektet etter 2013 for å følge opp informasjon om det handlingsrommet som var avdekket. Det var også et behov for å bidra til å utvikle en god praksis for utarbeiding av anbud ved offentlige anskaffelser i tråd med krav til ansvarlige beslutningsprosesser hjemlet i lovverket. Difis oppfatning var at mer dokumentasjon ville gjøre det enda enklere å besvare spørsmål som innkjøpere kunne bli stilt overfor ved utforming av anbud. Men SLF avslo anmodningen fra Difi om videreføring av oppdraget. Begrunnelsen var at det juridiske og faglige grunnlaget for kunnskapsoverføring til andre instanser, som Nofima og ØQ, ble ansett å være tilstrekkelig utredet og belyst.  

Ny samarbeidsallianse i 2012

Tre aktører som hadde samarbeidet i Difis prosjekt – Difi, Nofima og ØQ – gikk høsten 2012 sammen om å gjennomføre en nasjonal seminarrekke i samarbeid med fylkesmannsembetenes landbruksavdelinger. Hensikten var å understøtte oppgaven som landbruksavdelingene hadde i tilknytning til regionale handlingsplaner for økologisk produksjon og forbruk. Seminarene skulle bidra til å øke kunnskapen om økologisk produksjon og vise hvilke muligheter som fantes for å stille krav om økologiske produkter ved offentlige anskaffelser. Det ble også veiledet om bruk av økologisk mat i storhusholdninger.

Fylkesmannens landbruksavdelinger inviterte til i alt 12 seminarer med Nofima, ØQ-prosjektet og Difi. Seminarrekken var landsdekkende. Noen seminarer ble avholdt felles for to fylker. Målgruppene var innkjøpere i offentlige virksomheter, kjøkkensjefer og kantineledere i private og offentlige virksomheter, kjøkkenansatte i storhusholdninger, og andre interesserte. Presse og faglag var til stede ved flere seminarer, og det var innslag i lokale radiosendinger.

I 2012 utredet Debio muligheter for å etablere en merkeordning for menyer og serveringstilbud som både kunne ha konvensjonelle og økologiske ingredienser. Bakgrunnen var at mange virksomheter brukte økologiske produkter, men i kombinasjon med konvensjonelle. 

For å kunne markedsføre mat som økologisk med Ø-merket fra storkjøkken, cateringvirksomheter og i restauranter, måtte minimum 95 % av produktene/ingrediensene i mattilbudet være av økologisk opprinnelse. Dette var en følge av EUs bestemmelser gjort gjeldende i Norge som en del av EØS-avtalen, og som var lagt til grunn for bruken av Ø-merket. Matrettene måtte være «hel-økologiske», ellers kunne de ikke markedsføres som økologisk, selv om de for en vesentlig del bestod av produkter fra økologisk produksjon.

Daværende EU-bestemmelser hadde imidlertid åpnet for at det kunne fastsettes nasjonale bestemmelser for matserveringer. Men disse bestemmelsene var ikke blitt en del av det norske regelverket fordi implementeringen i EØS-land tok tid. En merkeordning som viste til en viss andel økologiske ingredienser, forutsatte fortgang i arbeidet med harmonisering av det norske regelverket med EUs bestemmelser. Både myndighetene og Debio ønsket å få dette på plass for å finne løsninger som kunne stimulere til økt forbruk av økologisk mat i storhusholdninger. Debio skisserte en struktur for en ny merkeordning med såkalte valørmerker som skulle vise seg å bli et godt redskap for å nå dette målet. 

Som omtalt i Organisasjonsutvikling, ble DebioInfo etablert i 2015 som et AS heleid av Debio for å tydeliggjøre skillet mellom Debios sertifiseringsvirksomhet og virksomhet knyttet til fremme av økologisk og bærekraftig produksjon, omsetning og forbruk. Den såkalte fremmefunksjonen var innarbeidet i Debios organisasjon før etableringen av DebioInfo gjennom informasjonskampanjer og utvikling av valørmerkene, men hadde et lite omfang sammenliknet med sertifiseringsvirksomheten. 

Før Debio etablerte et organisatorisk skille mellom sertifisering og informasjonsvirksomhet gjennomførte Debio frokostseminarer og annen informasjonsaktivitet rettet mot innkjøpere og storhusholdninger ulike steder i landet. Aktivitetene ble støttet av SLF. Fra 2014 ble det holdt 5-7 seminarer årlig frem til 2017. I 2014 var Debio arrangør. Etter omorganiseringen i 2015 ble arrangøransvaret overtatt av DebioInfo.

Da et samarbeid med ØQ-prosjektet v/ Fylkesmannen i Oslo/Akershus og Østfold kom i stand for å bistå med videreutvikling av veiledningstjenesten for storhusholdninger på nasjonalt nivå, ble avtalen undertegnet av «DebioInfos veiledningstjeneste» på vegne av Debio. Siktemålet var å overføre det helhetlige ansvaret til DebioInfo før foregangsfylkeprosjektet ØQ skulle avsluttes. Det ble også gjennomført. Senere fikk veiledningstjenesten navnet Matvalget, som fortsatt brukes (per 2020).

Marte von Krogh, med bakgrunn fra Oikos, ble ansatt i Debio våren 2015 for å koordinere DebioInfos veiledningstjeneste, som senere fikk navnet «Matvalget».

Fra nettsiden til fylkesmannen.no, 2016. 

At forespørselen fra fylkesmannsembetene om å videreføre ØQ-prosjektets veiledningstjeneste ble rettet nettopp til Debio hadde bakgrunn i Debios tradisjoner for relasjonsbygging og et langvarig samarbeid med så vel offentlig som privat sektor. Et matfaglig kompetansenettverk, etablert bl.a. i tilknytning til de omtalte frokostseminarene, var på plass, likedan valørmerkeordningen som et redskap for å stimulere til økt forbruk av økologisk mat i storhusholdninger. 

Grunnlaget for oppdraget fra ØQ-prosjektet til DebioInfo, og for den senere overdragelsen av det helhetlige ansvaret for oppfølging og videreføring av den nasjonale veiledningstjenesten, ble utviklet i dialog mellom fylkesmannsembetene i Oslo/Akershus og Østfold og Landbruksdirektoratet. Løsningen, som ble foreslått, fikk støtte både i Landbruksdirektoratet og hos avtalepartene ved jordbruksoppgjøret, herunder Landbruks- og matdepartementet.

ØQ-prosjektet hadde siden starten i 2010 og frem til avtalen med DebioInfo i 2015 etablert en omfattende virksomhet med ulike aktiviteter og tilbud rettet mot flere fylker og kommuner enn de som tilhørte det opprinnelige prosjektområdet Akershus, Oslo og Østfold. 

I 2014 fikk ØQ-prosjektet status som nasjonal koordinator for aktiviteter knyttet til økologisk mat i storhusholdninger. Prosjektlederne Hanne Weichel Carlsen (til 2011) og Elizabeth Brockfield (til 2019), begge ansatt hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ledet arbeidet med å utvikle et landsdekkende korps av og mat- miljøveiledere som skulle yte tjenester til storhusholdninger i ulike regioner. Det ble etablert et flerårig samarbeid med Nofima og med andre matfaglige miljøer, markedsaktører og festivaler. Det var derfor ingen liten oppgave Debio ved DebioInfo/Matvalget stod overfor da det helhetlige ansvaret for oppfølging og videreføring av veiledningstjenesten skulle overtas.

For DebioInfo/Matvalget var det ønskelig med en geografisk kontorplassering som gjorde det mulig å være i tett dialog og fungere som møteplass for ulike samarbeidspartnere og brukere av tjenestene. Oslo ble derfor valgt som kontorsted fremfor Bjørkelangen, i første omgang i leide lokaler hos Matmerk, deretter i Landbruket hus. Det siste stoppestedet ble kunnskapssenteret for urbant og bynært landbruk, Gartneriet på Bygdø Kongsgård, som kunne stille kontorer til disposisjon. Dette er fortsatt Matvalgets kontorsted (per 2020).

Matvalget fikk en sentral oppgave med å tilrettelegge for økt forbruk av økologisk og bærekraftig mat i storhusholdninger nasjonalt. Flere fylkeskommuner og kommuner satte mål for forbruk av økologisk mat i tråd med regjeringens føringer om 15 % forbruk i 2020, noen satset også høyere. Et eksempel var Oslo kommune, der det rødgrønne byrådet med Ap, SV og MDG i 2015 vedtok at 50 % av alt matinnkjøp i kommunal regi skulle være økologisk innen 2020. Sett i forhold til København kommune, som på den tiden hadde om lag 90 % økologisk mat i kommunale institusjoner etter 10 år med målrettet satsning, ble Oslos mål ansett å være realistisk.

ØQ-prosjektet/Matvalget ble en viktig samarbeidspartner for Oslo kommune i deres satsing. Det var et stort behov for kunnskap om hva økologisk produksjon og forbruk er, hvordan produkter kunne skaffes til veie med stabile tilførsler, hvordan storkjøkken og kantiner kunne omstilles for å tilrettelegge for økt bruk av økologiske råvarer og ingredienser og hva kostnadene ville bli. Og ikke minst var det behov for inspirasjon som kunne motivere de ulike aktørene slik at alle som skulle involveres kunne få eierskap til den satsingen som var nødvendig for å nå målet. 

ØQ-prosjektet og Matvalget, her ved mat- og miljøveileder Camilla Wilse, deltok i kurs for miljøkoordinatorer i Oslo kommune, høsten 2016.

Men endringsprosesser tar tid, og resultatene lot vente på seg. En undersøkelse fra Aftenposten i 2016 viste at innkjøp av økologiske matvarer bare utgjorde 2,1 % av det totale matinnkjøpet i Oslo kommune. Andelen steg til beskjedne 2,5 % i 2018. Byrådsleder Raymond Johansen forklarte mangelen på resultater med at de hadde gjort en for dårlig jobb og ikke hatt nok fokus på målet.

Selv om arbeidet med å nå det ambisiøse målet ikke ga resultater som ønsket så raskt som forventet, var det flere lyspunkter og oppmuntrende hendelser i enkelte fagsektorer. Høsten 2017 og 2018 veiledet Matvalget alle de 12 kommunale barnehagene i Bydel St. Hanshaugen. De oppnådde en andel på 35 % økologisk mat i gjennomsnitt i 2018, én av dem hele 60 %. Forutsetningen var at satsing og omstilling for bruk av økologisk mat i barnehagene skulle være innenfor ordinære budsjettrammer.

I 2019 og 2020 har flere barnehager i andre bydeler kommet til med en vellykket satsing. 

Oslo kommune og deres barnehager er nevnt som eksempler på hvordan Matvalget har arbeidet, og hva som kan oppnås gjennom målrettet satsing på motivasjon og veiledning. Per 2020 arbeider Matvalget også mot andre kommuner og fylkeskommuner, og mot offentlige og private virksomheter som ønsker å innføre økologisk mat og drikke i sine storhusholdninger og kantiner som tiltak i en miljøstrategi. Debios valørmerkeordning har vært et nyttig verktøy og en stimulans i dette arbeidet.

I Vista Analyse sin evaluering av satsingen på foregangsfylker som en spydspiss for utvikling av økologisk landbruk og forbruk i Norge, fremheves rollen som ØQ-prosjektet har spilt gjennom å utarbeide veiledningsmateriell og koordinere aktiviteter knyttet til rådgiving og kursing. DebioInfo fikk gradvis overført oppgaver med tilhørende finansiering fra ØQ. Før ØQ-prosjektet ble avsluttet var det helhetlige ansvaret for videreutvikling, planlegging og gjennomføring av kurs og rådgivning nasjonalt overlatt til DebioInfo. 

I tråd med innstillingen fra fylkesmannsembetene i Oslo/Akershus og Østfold anbefalte Vista Analyse at DebioInfo/Matvalget skulle få grunnfinansiering for sin virksomhet direkte fra Landbruksdirektoratets utviklingsmidler. I Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018-2030), se omtale i Mål, handlingsplaner og styringsdokumenter, har Matvalget fått bekreftet sin posisjon og anerkjennelse for sitt arbeid med å bidra til økt forbruk av økologiske matvarer. 

Grønt sjukehus

Også andre organisasjoner innen økologisk landbruk har arbeidet mot storhusholdninger. NORSØK sitt samarbeid med Forsvaret og St. Olavs hospital er omtalt tidligere. Oikos/Økologisk Norge har hatt flere prosjekter der servering av økologisk mat har vært et sentralt tema, i første rekke knyttet til festivaler og idrettsarrangementer. 

Oikos var også involvert i et prosjekt som ble kalt Grønt sjukehus. Helse- og omsorgsdepartementet startet prosjektet Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten i 2008. Der ble det etablert et nettverk av kjøkkensjefer og miljøledere/rådgivere knyttet til de regionale helseforetakene. Her inngikk matprosjektet Grønt sjukehus med Maiken Pollestad Sele i Oikos som innleid prosjektleder. Større andeler økologisk og lokal mat til pasienter og medarbeidere, samt redusert matsvinn, var blant prosjektmålene. I 2016 ble det gitt en anbefaling til den felles ledergruppen for helseforetakene om å vedta et mål om bruk av 15 % økologisk mat i alle sykehus. Beslutninger om gjennomføring ble imidlertid overlatt til det enkelte helseforetaket, og beslutningene uteble. Flere sykehus innførte riktignok bruk av økologisk mat, men i et mer begrenset omfang enn anbefalt fra prosjektet, som ble avsluttet i 2016. I etterkant har Matvalget hatt ansvar for oppfølgingen av dette nettverket. Men uten tydelige føringer fra sentralt, statlig hold har respons og gjennomføring vært beskjeden.

Kjøkkensjef Gunnar Kvamme ved St. Olavs hospital har siden 2002 gjort en imponerende innsats, og har vært en foregangsperson for bruk av økologisk mat i institusjoner. Han ble belønnet med Matprisen i 2014.