okologisk_logo Økologisk.no
Ringledere forsøksring økologisk landbruk Midtnorsk fagseksjon i biologisk jordbruk MFBJ Hummelposten 1990

Et landsdekkende nettverk av forsøksringer og fagseksjoner

Etableringen av permanente rådgivningsenheter fortsatte på 1980-tallet. Dette gjorde det enklere for gårdbrukere som ville drive økologisk landbruk å utveksle kunnskaper og erfaringer, blant annet med bakgrunn i resultater fra lokale forsøksfelt for gjødsling, ugrasharving og for utprøving av nye sorter og arter.

Skrevet av Emil Mohr, bearbeidet og kvalitetssikret av Morten Ingvaldsen. Redaksjonen avsluttet november 2020, siste publisering den
Del denne siden

Hovedbilde: Ringledere høsten 1990, presentert i «Hummelposten» 4-1990. Senere kom flere fagseksjoner til med nye ringledere som dannet et landsdekkende nettverk

Med Midtnorsk fagseksjon i biologisk jordbruk (MFBJ), se Etablering av forsøksring og kompetansesenter for økologisk landbruk, var fundamentet lagt for at flere fagseksjoner i økologisk landbruk kunne etableres etter tilsvarende modell. Det ble etter hvert et landsdekkende nettverk med i alt 15 fagseksjoner:

1) FABIO (Telemark, Vestfold og Buskerud)

2) FAGRO (Agder og Rogaland)

3) FØKO (Indre Østlandet)

4) FØLH (Helgeland)

5) FØNN (Nordre Nordland)

6) HF-Ø (Hallingdal)

7) MFBJ (Midt-Norge)

8) N-Østerdal forsøksring

9) TRØKK (Trøndelag)

10) ØKO-GUDBRAND (Gudbrandsdalen)

11) ØKORINGEN HORDALAND (Ytre-Midt Hordaland)

12) ØKORINGEN NORD (Troms og Finnmark)

13) ØKORINGEN VEST (Sogn og Fjordane)

14) ØKOSØN (Østfold og Akershus/Oslo)

15) ØKO VALDRES (fjellbygdene på Østlandet). 

Alle var organisert som en egen fagseksjon knyttet til en lokal forsøksring innen Landbrukets Forsøksringer (LFR), nå Norsk Landbruksrådgiving. De var egne medlemsorganisasjoner med eget styre og ansatte. Årlige fellesmøter knyttet fagseksjonene og landsdelene sammen i et nettverk. 

I en tidlig fase hadde ringlederne både faglige og sosiale oppgaver. De økologiske gårdene var få og lå spredt, og mange hadde liten kontakt med likesinnede kollegaer. Ringlederne bidro til å knytte produsentene sammen i et nettverk der de kunne utveksle kunnskap, erfaring og støtte hverandre på ulike måter.

Fra starten var markdager og kurs en viktig del av virksomheten. I 1989 hadde både MFBJ, FØKO, FABIO og Økoringen Vest ukeskurs, og interessen var så stor at det ikke var plass til alle som ønsket å delta. En annen viktig oppgave var å anlegge feltforsøk der gjødsling, ugrasharving, bruk av grønngjødsel og ensileringsmidler ble undersøkt, og der arter og sorter ble prøvd ut under ulike forhold.

Fra 1981 ble Hummelposten utgitt som medlemsblad for MFBJ. I starten var det medlemmene selv som gjorde arbeidet. Dag Hauffen på Skrattåsen gård i Steinkjer hadde lenge et hovedansvar. 

Da flere fagseksjoner kom til ble Hummelposten et felles medlemsblad, og redaktøransvaret gikk på omgang blant ringlederne. Fra 1995 skiftet medlemsbladet navn til Økologisk landbruk, som fortsatt utgis (per 2020). Innholdet har i hovedsak omfattet presentasjon av resultater fra feltforsøk, gårdsreportasjer og annet fagstoff. 

I 1987 opprettet styret i LFR et utvalg som skulle vurdere behovet for forsøk og rådgivning innen økologisk jordbruk, og hvilken plass driftsformen skulle ha i forsøksringsystemet. Utvalget bestod av Grete Lene Serikstad og Christian Zurbuchen fra fagseksjonene og Geir Lieblein fra Norges landbrukshøgskole. Rapporten fra utvalget ble lagt frem i 1989. Den anbefalte LFR å utvide virksomheten innen økologisk landbruk, opprette flere fagseksjoner, og samarbeide mer med andre institusjoner. Utviklingen av fagseksjonene i økologisk landbruk på 1990-tallet er tema i Informasjons- og rådgivningstjenester for produsenter.  

 

Hummelposten Økologisk Landbruk 1995 Norsk landbruksrådgiving magasin
«Hummelposten» var fagseksjonenes felles medlemsblad. Redaktøransvaret gikk på omgang mellom ringlederne. I 1995 skiftet bladet navn til «Økologisk landbruk» med Norsk Landbruksrådgiving som utgiver.