Rachel Carson Den tause våren 1962 miljøbevegelsen miljøvern DDT økologisk landbruk

En ny miljøbevissthet

Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år: En ny miljøbevissthet

På 1960-tallet øker erkjennelsen av hvilken betydning bevaring av miljøet har og hvilke skader kjemikalier kan påføre natur, miljø og mennesker.

Skrevet av Emil Mohr, bearbeidet og kvalitetssikret av Morten Ingvaldsen den
Del denne siden

Hovedbilde: Rachel Carson, Silent Spring, Basic Guide to Pesticides.

På 1960-tallet vokste det frem en helt ny bevissthet om hvordan kjemisk fremstilte stoffer kan virke ødeleggende på natur og miljø. Boken Den tause våren fra 1962 av Rachel Carson ble en vekker og et fundament for den gryende politiske miljøbevegelsen. Boken beskriver at dersom insektene utryddes med pesticider vil også fuglene dø, og da blir våren taus. 

Budskapet var en sterk advarsel mot en stadig tiltagende kjemikaliebruk i landbruket. Utilsiktede virkninger av det kjemisk-syntetiske plantevernmiddelet DDT ble særlig fremhevet. I kjølvannet av bokutgivelsen oppstod det folkebevegelser i USA og i noen europeiske land, med søkelys på miljøtenkning og kamp mot miljøforringelser. USAs bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler i Vietnamkrigen fikk også stor oppmerksomhet. Det mest kjente middelet, Agent Orange, ble sprøytet fra helikoptre for å fjerne bladverk på trær og derved hindre fienden i å gjemme seg i den tette vegetasjonen. Bruken av dette og andre plantevernmidler i krigføringen førte til overhyppighet av alvorlige misdannelser i lokalbefolkningen. Det kan fortsatt påvises ettervirkninger av denne kjemikaliebruken. Dette viste at kjemiske plantevernmidler ble tatt i bruk med svært manglende kunnskap om effekter, både på kort og lang sikt. Etter hvert kom det forbud mot bruk av DDT og Agent Orange i landbruket.

1960-tallet ble en vekker for forståelsen av hvilken betydning bevaring av miljøet har og hvilke skader kjemikalier kan påføre natur, miljø og mennesker. Også her i landet ble det større oppmerksomhet om konsekvenser, og en økende interesse for de prinsipper og den praksis som lå til grunn for biodynamisk landbruk, uten bruk av kjemikalier. Utøvere av denne jordbruksmetoden hadde vært forut for sin tid da de avviste bruken av slike stoffer på prinsipielt grunnlag, før skadelige effekter gjorde seg gjeldende og kunne erfares. De viste at landbruket kunne fungere uten bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler. 

Dette tiltrakk mange ungdommer i den såkalte 68-generasjonen som ønsket en enklere og mer jordnær livsstil med et moderat forbruksmønster. De søkte alternativer til det etablerte samfunnssystemet preget av profittjag, materialisme og en matproduksjon i strid med naturens prinsipper. I den biodynamiske bevegelsen møtte radikale og søkende ungdommer skolerte og erfarne praktikere fra deres egen foreldregenerasjon. Ikke bare tok de avstand fra mye av det samme som ungdommene selv var sterkt imot. De kunne også vise til nye ideer og erfaringer fra utvikling av en landbrukspraksis som la avgjørende vekt på samarbeid med naturens egne prosesser.


 
− 1960-tallet ble en vekker for forståelsen av hvilken betydning bevaring av miljøet har og hvilke skader kjemikalier kan påføre natur, miljø og mennesker.