Riktig vinterlagring

Norske rotgrønnsaker kan holde seg lengre enn mange tror. Om du vil prøve selv, trenger du hverken jordkjeller eller lagerrom.

Det er fint å spise etter sesong, men dyrker du mat i Norge, er det det likevel nødvendig å lære seg kunsten å lagre mat. Forvelling og lagring kan få avlingen til å holde gjennom vinteren, og med de rette forberedelsene behøver du ikke jordkjeller eller lagerrom.

I dag tenkte jeg vi skulle snakke litt om vinterlagring av rotgrønnsaker – en godt utprøvd øvelse her til lands. Ikke alt kan lagres ubehandlet, og det er grunn til at enkelte matvarer gjerne tørkes eller legges på glass. Imidlertid kan rotgrønnsaker holde lenger enn det mange tror. Eldre hus er ofte utstyrt med jordkjeller, og denne egner seg glimrende som lagringsplass. Imidlertid er nye kjellere gjerne for varme, og mange mangler enten kjeller eller plass i kjelleren. Dette behøver dog ikke å være et hinder, for det finnes flere også tradisjonelle og velprøvde lagringsmetoder utendørs. Selv kommer jeg fra hus med jordkjeller, og brukte å sjokke opp og ned etter gulrøtter og tørkede epler helt til det var tomt. I min nåværende leilighet er boden derimot kun lagringssted for ski og annet som ikke kan bli spist av rotter – og jeg har flyttet vinterlagringen ut i bakgården. Man må nemlig ikke ha jordkjeller for å lagre:

Kulelagring av gulrøtter

«Lagring i kule» er en klassiker som var mye brukt tidligere. Her lar man gulrøttene bo i jord, men isolerer dem samtidig mot frost. Slik gjør du det:

Legg gulrøttene i en ranke på bakken – omtrent 15 centimeter høy og 50 centimeter bred. Dekk dem med jord, og isoler med en halvmeter løv eller halm. Slik kan gulrøttene lagres i haug, og her kan de ligge lenge. Spa opp jord rundt haugen og legg denne over – forsøk deg på et 15 centimeter tykt lag. Dette vil hjelpe på dreneringen og isolasjonen. I tillegg kan du dekke det hele med perforert plast eller en annen form for dekke – men det er viktig å passe på at haugen får jevn lufting for å unngå råte.

Det finner i tillegg flust av andre metoder. Grønnsaker liker seg godt i jord, og det er ingen dum idé å etterlikne et slikt miljø når de skal lagres. Det er viktig å tilpasse lagringsmetoden til værforholdene der man bor, og ikke alle metoder fungerer over alt. Eksempler på utelagring kan være:

  • La grønnsakene bli stående i åkeren, og dekk dem med halm. Siden kan de høstes gjennom vinteren.
  • Grav en lagringsgrop. Pass på at jorda har nok drenering, og at det ikke blir for kaldt.
  • La gulrøttene bo i tønne i jorda. Lokket bør være isolert.

Hvorfor klarer grønnsakene seg så godt i jorda?

Grønnsaker vokser og lever i jord. Derfor er det kanskje ikke så rart at de trives godt i jorda også etter de er modne. Under optimale forhold får grønnsakene den fuktigheten og temperaturen de ønsker seg der nede. Feil temperatur kan tørke dem ut eller forårsake råte, men også konsistensen kan endres av feil forhold. Gulrøtter kan for eksempel lett miste saftspenningen og bli tørre og skrukkete. Når de er jorda, er de i vekst og bygger opp biomasse. De lever, mens når de blir høstet, begynner nedbrytningen av stoffer. Livsprosessene til både grønnsaker og potet fortsetter på lager, men fremfor oppbygging av assimilater som skjer under veksten, skjer det nå nedbrytning av assimilater. En av de store utfordringene når mat skal lagres, er å forsøke å redusere hastigheten på denne nedbrytningen så godt det lar seg gjøre.

Kjellerlagring

Er du heldig og har jordkjeller, er denne helt ypperlig som lagringsplass for både frukt og grønt (men pass på at du ikke lagrer begge deler i samme rom). Mange har slike kjellere og aner ikke hva de skal bruke dem til – men du sitter på en gullgruve! Denne kan tjene som spiskammers hele vinteren. Kjelleren må gjerne være sval og ha høy luftfuktighet. De ulike grønnsakene har litt ulike preferanser, og det kan være vanskelig å få til perfekte forhold for mange ulike sorter i ett rom. Likevel går de fleste grønnsaker med på et kompromiss. Dersom du skal høste selv, er det greit å gjøre enkelte forberedelser om du skal lagre. Husk at grønnsakene liker seg godt i jorda. Derfor er det helt greit å la dem bli der en stund – men du bør høste før frosten kommer. Dersom du må høste tidlig, kan det være en fordel å få noen av grønnsakene nedkjølt relativt raskt (dette avhenger litt av hva du skal lagre: noen trenger litt tørketid først) Forsøk å høste under tørre forhold – avlingen liker høy luftfuktighet, men kondens og fukt i lagringen kan gi råte. Det kan også være en fordel å være litt streng med kvalitetskontrollen, og kun lagre grønnsaker uten skader. De skadde kan du heller forsøke å spise opp først.

Lagring og oppbevaring av grønnsaker

Gulrot

Trives i store kasser. Pakk dem inn i litt fuktig sand, men unngå kondens. Mange legger lag med perforert plast i kassa, men dette er egentlig ikke nødvendig om du klarer å holde på fuktigheten på andre måter. Andre legger dem lagvis med for eksempel aviser mellom lagene. Gulrøttene liker seg rundt null grader og ved 95-98 prosent relativ fuktighet. Dersom det blir særlig varmere kan de ble slappe, og dersom det blir for kaldt eller for fuktig, kan de råtne.

Kål

Ikke all slags kål egner seg for lagring, men høst og vinterkål greier seg fint. Hodene bør være uten sår. Pakk dem inn i perforerte sekker, men som alltid: pass på at det ikke blir tett og dannes kondens. Trives som gulrøtter rundt null grader.

Løk

Løk behøver å tørkes etter høsting, og kan først lagres etter å for eksempel ha ligget i friluft i åkeren noen dager (i godt vær), eller tørke dem på rist eller i nett. Tidligere buntet man opp løken for lagring, men den kan også lagres i nettingsekk. Løken trives godt ved 0-2 grader, og helst i 75-80 prosent luftfuktighet.

Potet

Poteter behøver i likhet med løk, litt tørketid. Tørkingen er viktig dersom potetene er høstet under fuktige forhold, men den hjelper også potetene å skaffe seg litt tykkere skall. La potetene ligge i 10-15 grader i et par uker. Poteter liker høy luftfuktighet, men ikke kondens. Gjerne litt tørrere forhold enn gulrøtter, og 90 prosent relativ luftfuktighet er bra. Deretter kan potetene langsomt vennes til en kaldere temperatur. Ideelt sett skal de kjøles ned i flere steg, til de når en temperatur på omtrent 3,5-4 grader.  Lagres gjerne i tretrau eller grunne kasser. Potetene kan med fordel inspiseres innimellom. De må ikke utsettes for lys – da kan de bli grønne og er ikke lenger spiselige. Ikke kaldere enn 4 grader: da vil potetene bli søte og vasne – og ikke varmere enn 6, da de gjerne gror eller råtner.

Man kan lagre så mangt!

Det går også an å lagre andre grønnsaker. Løpet er ikke kjørt dersom du sitter med en stor avling om høsten, og man kan vinterlagre mange vekster, som stangselleri, rødbeter, purre, jordskokk og mer til.