Verpehøns. Foto: Erik Storli

Kylling på beite er bra for dyrevelferd, klima og biologisk mangfold

Norsk senter for økologisk landbruk har nylig publisert en forskningsrapport om innovative driftssystemer for økologisk kylling. Er det mulig å produsere økologisk kylling enda mer bærekraftig i Norge?

Skrevet av Siv Hatlen Heimdal den
Del denne siden

Norske forbrukere sier de er opptatt av at maten de spiser skal være bærekraftig produsert. Forbrukerne ønsker mat som er produsert uten store klima- og miljøavtrykk og vil at dyrene har hatt det bra. 

 

Hovedmålet med forskningsprosjektet fra Norsk senter for økologisk landbruk har vært å utvikle et driftssystem for økologisk kylling som svarer på forbrukernes ønsker om mer bærekraftig produsert mat.  

 

Forskningsprosjektet har sett på ulike løsninger for kretsløpsbaserte systemer, der bonden kan kombinere utendørs kyllingproduksjon med annen matproduksjon. Ved å la kyllingene beite ute mellom bær-, frukt- og grønnsaksplanter kan kyllingene utøve sin naturlige atferd, samtidig som de bidrar positivt til planteproduksjonen.

Hva er forskjellen på økologisk og konvensjonell kylling?

I økologisk kyllingproduksjon er det flere dyrevelferdstiltak som må oppfylles. Kyllingene har krav på større plass, mindre flokker, tilgang på flere typer fôr, naturlig lys og tilgang på uteområde. 

Konvensjonell kyllingproduksjon benytter seg hovedsakelig av en hurtigvoksende rase som når slaktevekten på bare 33 dager. Ved økologisk produksjon er det krav til å la kyllingen nå en minstealder på 81 dager eller benytte seg av saktevoksende raser. 

Kyllingene i økologisk produksjon skal bare fôres med økologisk produsert fôr.

Kyllinger trives godt i tilrettelagt uteområde

I økologisk produksjon skal kylling ha tilgang på uteområde. I Norge er det noen naturlige begrensninger på grunn av vårt kalde klima. Det betyr at kyllingene stort sett bare kan være ute i sommerhalvåret. 

Forskerne har sett på studier som viser at kyllinger har ulik atferd inne og ute. Ute er kyllingene på jakt etter mat, de sandbader og utforsker omgivelsene sine. Inne er kyllingene mindre aktive og hviler mer. 

Tilgang på uteområdet gir dermed kyllingene større mulighet til å utøve sin naturlige atferd. Forskerne mener det kan gi bedre dyrevelferd, da kyllingene samtidig bruker mindre tid på uønsket atferd som å plukke fjær og hakke på hverandre.

Foto: Erik Storli, Debio Norge
Tilgang på uteområdet gir kyllingene større mulighet til å utøve sin naturlige atferd. Foto: Erik Storli, Debio Norge

Kylling kan kombineres med planteproduksjon

For at kyllingene skal trives ute, må uteområdene tilrettelegges på en god måte. Det er viktig at beplantningen skjer i god tid slik at plantene får etablert seg. Tamhøns kommer opprinnelig fra jungelen og er vant til skog. Kylling trives dermed ikke på åpne gressområder. De liker å ha trær og busker de kan gjemme seg i og søke skygge under. 

Bonden må derfor plante ulike vekster på uteområdet som stimulerer kyllingenes naturlige atferd. Forskerne mener kyllingproduksjon kan kombineres med bærbusker, frukttrær eller andre matvekster som jordskokk. 

Kyllingene bidrar også til planetenes ve og vel. Ved å benytte seg av området bidrar de med gjødsel og spiser insekter som angriper plantene. Slik kan dermed en godt utformet luftegård også bidra til økt produksjon av frukt, bær og grønnsaker, i tillegg til økt biologisk mangfold.

Kan beite på uteområdet bety mindre bruk av kraftfôr?

Forskerne har sett på ulike studier der kyllingene kan utnytte utearealet som beite. 

Økologisk kylling eller ei, kyllingproduksjon krever en del kraftfôr. Ved å la kyllingene gå ute på beite, kan det bidra til å redusere kraftfôropptaket. 

Hvor mye fôr kyllinger spiser på beite avhenger av hvor mye er de ute og hva som finnes av mat på beiteområdet. Kylling kan utnytte beiteplanter, frø, insekter og andre små virvelløse dyr som vi mennesker ikke kan spise. 

Noen forskere mener kraftfôropptaket kan reduseres med så mye som 30 prosent ved å la kyllingene gå på beite. Andre forskere mener kyllingene blir såpass aktive utendørs at det økte energinivået krever like mye eller mer kraftfôr. 

Likevel, maten som kyllingene finner ute på beite ses på som et verdifullt tilleggsfôr. Enkelte studier ser en sammenheng mellom beitebruk og bedre helse. Jo flere timer kyllingene  hadde tilgang til uteområde per dag, jo færre innvollsormer hadde de. 

Rapportforfatterne mener det kan være mulig å redusere kraftfôrbruken ved å la kyllingene gå på beite, men det krever et beite som er godt tilrettelagt for nettopp det formålet. De mener det derfor må forskes mer på fôropptak fra beite og avl på nye raser.

Kyllingproduksjon har lave klimagassutslipp

Kyllingproduksjon har lave klimagassutslipp sammenlignet med annen matproduksjon. Utslippene kommer hovedsakelig fra produksjon av kraftfôr. Ettersom økologisk produksjon bruker saktevoksende kylling, betyr det mer bruk av kraftfôr og dermed mer klimagassutslipp.

Om man lykkes med å øke fôropptaket på beite, vil det ikke bare føre til økt dyrevelferd og mindre beslaglegging av areal til fôr men også til reduserte klimautslipp. 

Forskningsrapporten viser at det er forskjell på hvordan de ulike kyllingrasene klarer å utnytte utearealet til beite. 

Rapportforfatterne mener det derfor er et potensiale i å utvikle raser som er mer hardføre og saktevoksende tilpasset til denne driftsformen. 

Ved å kombinere kylling- og planteproduksjon kan det gi gode synergier som bedre dyrevelferd, økt matproduksjon, bedre miljøprofil og økt biologisk mangfold.