Hva er egentlig genmodifiserte organismer?

Overalt i matbutikkene fantes varer med ”non GMO”-merke, og ofte fantes det adskilte reoler. Her hjemme har jeg møtt folk som tror de store tomatene i grønnsaksdisken er genmodifiserte, men det stemmer jo ikke. I Norge er GMO-mat forbudt å produsere. Hvorfor det?

Først: genmodifiserte organismer kan i teorien være hva som helst: mat, frø, bakterier og dyr. Definisjonen gjelder når en organisme får arvematerialet sitt endret, enten ved rekombinant DNA-teknologi, eller genteknologi. Slik kan man endre egenskapene til organismen, ved å kombinere DNAet med andre individer eller arter. Ikke alle arter med endret arvestoff går under GMO: organismer som er krysset, bestrålt, klonet eller har gjennomgått genterapi, kalles ikke genmodifiserte. Hittil er ingen genmodifiserte matvarer godkjent i Norge, men Miljødirektoratet har anbefalt import av maissorten mon810. Det aller meste (80 prosent) av slike organismer, dyrkes i USA, Brasil og Argentina.

Så – finnes det digre, genmodifiserte tomater i grønnsakshyllene i USA? Digre, det kan jeg bekrefte. Men genmodifiserte? Nei. Av planter, er det kun fire arter som dyrkes i stor skala: soya, mais, bomull og oljeraps. Disse er ikke spesielt digre eller mer smakfulle, men er gitt egenskaper som sprøytemiddeltoleranse og insektsresistens. Bt-bomull, for eksempel, har gener som produserer insektsgift. 

GMO-forkjempernes sak, er at GMO kan være løsningen for en verden som stadig trenger mer mat. Kanskje kan vi endre plantenes egenskaper, slik at de står imot klimaendringer, insekter og andre problemer? Dette har jeg spurt mye rundt om, og jeg opplever fagmiljøet som splittet. Mange trekker frem at GMO uansett ikke er særlig relevant i Norge, slik teknologien er i dag.

Landbruksorganisasjonene i Norge ønsker seg heller ikke GMO.   Motstandere av GMO, trekker frem at det er like sannsynlig å bare skaffe seg nye problemer med de nye organismene. Såkorn-arter har blitt patentert, og man er bekymret for matsikkerhet og uforutsette konsekvenser. I følge Norsk Landbrukssamvirke, er 80 prosent av all soya, genmodifisert. I ettertid har det blitt stilt spørsmål om lønnsomheten rundt dette. I tillegg er man bekymret for smitte til GMO-frie områder, økt avskoging, økt bruk av sprøytemidler og motstandsdyktig ugress.

Selv tror jeg det kommer til å ta en god stund før GMO eventuelt blir allment akseptert her på berget. Et eksempel er de fire norske fiskefor-produsentene, som frem til i fjor hadde dispensasjon til å bruke genmodifiserte produkter. Dispensasjonen ble aldri brukt. I følge markedsføringsansvarlig i Biomar, en av produsentene, er det på grunn av at det ikke er aksept for slike produkter i Europa. EU kjører for øvrig også en relativt restriktiv politikk , noe som igjen har ført til press fra USA, som gjerne vil eksportere slike varer. 

Er vår føre var-tankegang en livsnødvendighet eller en sinke? Her stoler jeg på Bioteknologinemda og Genteknologiloven, som tviholder på føre var-prinsippet. Likefullt er jeg klar over hvor fantastisk teknologien er.  Det handler for meg mest om hva man skal bruke denne til, og hvor og når det er riktig. Her må alle finne sitt eget standpunkt. 

Så hva da med de digre, amerikanske tomatene? På nittitallet var det faktisk mulig å kjøpe gm-tomater i USA.  Tomatene hadde blitt endret slik at de ikke produserte enzymet polygalacturonase. Dette forårsaker at frukten mykner, og forlenger levetida. Tomaten fikk mye oppmerksomhet, men solgte etter hvert dårlig og gikk ut av produksjon. Forskere lager stadig nye varianter av frukten, men per i dag dyrkes ingen gm-tomater i Nord-Amerika eller Europa. Så neste gang du ser en diger tomat eller monstersquash, rett ikke mistanken mot GMO. I alle fall ikke denne gangen.

Litt GMO – fakta: 

• I prinsippet kan alle organismer genmodifiseres. Mikroorganismer og bakterier er relativt enkle å modifisere.
• Bioteknologirådet opererer med tre etiske perskektiver: menneskers helse, dyrevelferd og miljørisiko. Problemstillinger kan være antibiotikaresistens, dyrs egenverdi og angrep på biomangfold. 
• De første genmodifiserte plantene kom tidlig på 1980-tallet. (Tobakk og petunia!)
• Av de mest brukte gmo-ene er den sprøytemiddelresistente soya-arten ”RoundupReady”, som er resistent mot glyfosfat. 
• Genteknologiloven og matloven regulerer GMO i Norge. Matloven regulerer bearbeidete mat- og fôrprodukter som ikke inneholder levende, genmodifisert materiale. Levende GMO, som spiredyktige frø, reguleres av genteknologiloven.
• Etter flere tiårs dyrkning er det fremdeles mye uenighet rundt GMO. I tillegg til bekymringer om helse og miljø, finnes bekymringer om såkornprodusentenes patenterte produkter og makt over matkjeden.

Kilder:
Bioteknologirådet
Husby, J. (2014) Moderne bioteknologi, GMO – biosikkerhet og behovet for uavhengig forskning, - Genøk
Bioforsk/Nibio – temasider om GMO
Norsk Utenrikspolitisk institutt
University of California – Californian agriculture
Landbruk.no