okologisk-kumokk-dung-276057-Foto-Creative-Commons

Møkkentusiasten

Møt bonden som har egen lab i fjøset og finner opp erstatninger for kunstgjødsel.

Skrevet av Stiftelsen Norsk Mat den
Del denne siden

Et kjennetegn som har fulgt bonden gjennom historien, er oppfinnsomhet og nysgjerrighet. Våre tidligste samfunn sprang fram rundt jordbruket, og nye oppfinnelser gav stadig nye hjelpemidler. I det siste har jeg hatt gleden av å jobbe med landbruksorienterte prosjekter, og møter stadig vekk på gode ideer og spennende oppfinnelser.

I Telemark bor en bonde som lett kunne glidd inn i oppfinnernes rekker: Knut Vasdal, bonde på Foss gård, og iherdig møkkentusiast. Bonden får 250 000 liter melk i året, men med på kjøpet følger også 1.5 millioner liter kuruker og urin. Dette er mye næringsstoffer, og at dette skulle ende opp utbrukt, gav lite mening for bonden. Så hva gjør man da? Vasdals løsning var å sette opp en lab i fjøset, og begynne å eksperimentere. Målet var å foredle møkka til noe brukbart, og dette var flere interessert i: prosjektet har blitt et forskningsprosjekt mellom ham og Høgskolen i Telemark, og i fjor mottok han Telemark fylkeskommunes miljøpris.

Så, hva går prosjektet ut på, sier du? Som nevnt sitter  mange bønder igjen med store mengder møkk, eller bløtgjødsel, som de kaller det selv. Derfor har teamet utviklet metoder for foredling av gjødsel til gjødselprodukter og biogass. Metoden er tredelt, og egentlig ikke så avansert:

Først gjelder det å separere bløtgjødselen til en fast og en flytende del. Den faste delen blir vermikompostert (kompostert av meitemark), og ender som luktfri, nærmest ugressfri kompost. Denne komposten har stort salgspotensiale, og er et utmerket gjødsel – og jordforbedringsmiddel.

Den flytende delen, derimot, er godt egnet for biogassproduksjon. I biogassreaktoren blir det produsert metan, rikt på energi. Restfraksjonen blir også videreforedlet i en nitrifiseringsreaktor: her omdanner bakterier ammonium over til nitritt, som deretter blir nitrat:  flytende gjødsel. Denne kan brukes i stedet for kunstgjødsel.

Dermed sitter man igjen med tre produkter: biogass, luktfri kompost og flytende, luktfri kugjødsel. I tillegg er et fjerde produkt på gang – pelletrert høykonsentrert kugjødsel. Her er for eksempel fosforinngholdet oppkonsentrert, og liknende produkt finnes ikke på markedet i dag, hva næringsinnhold angår. Håpet er å få i gang et dyrkningsforsøk i samarbeid med NIBIO/NMBU neste år.

Nå jobber Vasdal og Høgskolen i Telemark med å utvikle anlegget til et fullskala anlegg. Forhåpentligvis er dette oppe og går neste år. De ser for seg ulike varianter av slike anlegg i framtida: egne anlegg, som bøndene kan bruke for å selge egen gjødsel. Biogassen er det lettest å utnytte på egen gård: til å varme opp fjøs, vann eller drive anlegget. Et annet alternativ er å i tillegg bygge fellesanlegg, hvor bønder kan dumpe møkk og få med gjødsel tilbake. 

Anlegget har til nå rukket å være gjenstand for en doktorgrad, og det er til stadighet studenter og forskere innom. Professor i miljøteknologi ved HiT, Rune Bakke, forteller at råstoff fra laben brukes til analyser i både norske og utenlandske forskningsmiljø. Resultatene hittil er gode: Bakke forteller at anlegget på gården, er den mest bærekraftige måten å utnytta møkka på. Selv har jeg ikke sett anlegget med egne øyne, men synes det er så stas å følge med på skapergleden og oppfinnsomheten som finnes i landbruket. Hurra for gode ideer!
Det frister med et besøk til Telemark for å sjekke ut anlegget. I mellomtiden får vi følge med: hva skjer videre, og vil møkka selge som hakka møkk i framtida?

Kilder: 
Knut Vasdal, agronom og bonde ved Foss Gård
Rune Bakke, professor i miljøteknologi v/HiT
Tidsskriftet Økologisk Landbruk, sep. 14
Telemark Fylkeskommune