Layers_in_soil_on_Dartmoor

Det er jord vi trår på, men hva slags?

Det finnes mye informasjon under føttene dine, og fargen på jorda avslører mye om egenskapene.

Skrevet av Stiftelsen Norsk Mat den
Del denne siden

Som vi har vært inne på før, finnes det flere måter å inndele jord på. Mange husker kanskje den geologiske inndelingen av jordarter fra skolen, hvor man deler inn jordartene etter dannelse. Dette er de seks gruppene:

1.    forvitringsjord (dannet på stedet)

2.    organisk jord (dannet på stedet)

3.    morenejord (flyttet med isen)

4.    sedimentær jord (flyttet med vann)

5.    flygesand (flyttet med vind)

6.    skredjord (flyttet ved hjelp av egen vekt).

Dersom man lærer seg å ”lese” jorda, kan man forstå mye av landskapet man står i: man kan anta hvordan og når deler av det ble dannet, og av og til kan man anta hva slags bergarter som befinner seg under det hele. Forvitningsjord finnes for eksempel gjerne over skifer eller kalkstein.

Inndeling etter innhold

Det finnes likevel også andre måter å kategorisere jord på. For eksempel kan man dele opp den organiske jorda i flere underkategorier. (Dette kan man også med flere av de andre). Organisk jord er jord dannet på stedet, og den må ha et innhold av organisk materiale på over 40 prosent i minimum 40 centimeter tykkelse på udyrket mark.

Man kan dele opp jord i 12 jordtyper, og av disse finnes halvparten i Norge. Her trenger man ingen brennende interesse for geologi: i mange tilfeller kan du karakterisere jorda ved å se på fargen. For som du sikkert har lagt merke til, finnes jord i flere farger: fra sort, gråsjattert eller gul, til alle brunfarger tenkelig. Her er en liten oversikt over dem som finnes i Norge og, hva fargene kan fortelle deg:

Brun og gul jord

Den vanligste jordtypen, og kalles brunjord. Den finnes i mange brunvarianter, og kan godt tendere mot gult. Brunjord opptar over 30 prosent av verdens isfrie jord. Vi har en del brunjord i Norge, og den finnes både i tempererte og subtropiske klima. Løvtrær har det med å dominere på jord med brunjordprofil. Den er typisk lite lagdelt, og har en jevn overgang mellom humus og mineraljord, mye takket være meitemark. Fordi jorda er såpass homogen, gir den et godt grunnlag for plantevekst og artsrikdom.

Brun-Oransje

Kalles podsoljord, og er svært vanlig i Norge. Mest vanlig i den boreale vegetasjonssonen, og omtrent 80 prosent av skogsjorda i Norge består av podsoljord. Fargen er lagdelt med brunt og deretter et grått og oransje lag, og skiller seg fra brunjorda med at den har et humusdekke øverst og mineraljord under – den er altså ikke homogen. Jordtypen oppstår i kalde, fuktige områder med mye nedbør. Det finnes langt færre organismer i denne jorda enn i brunjorda, og jorda er sur. Likevel forandrer karakteristikken seg litt avhengig av område. Næringsfattig podsoljord dominerer mesteparten av landet, men på Østlandet er podsoljorda mer næringsrik.

Mørkebrun

Myrjord, kalles torvjord. (men obs – brunjord kan også være mørk).  Mye organisk materiale, faktisk mer eller mindre satt sammen av organiske stoffer, og svært annerledes fra mineraljordartene. Jorda er ikke nødvendigvis fuktig, men den har stor evne til å holde på vann. Den tørker lett ut i overflaten, og selv om den ofte brukes som vekstmedium, inneholder den naturlig lite mikronæringsstoffer og tilgjengelig nitrogen. Det går faktisk likevel an å dyrke i myr, selv om det er lite behov for denslags i dag.

Gråblå, gulflekket

Permafrost er kanskje ikke den største stjerna i landbruket, og ikke så kjent for allmuen. Og det er ikke så merkelig, da navnet betegner grunn som er frosset hele året. I Norge har vi mest permafrost i Nord-Norge, mens i Sør-Norge finnes den først på 1400 meter opp oppover.

Grågul

Oftest leirejord. Leire er finkornet jord som består av såkalte fyllosilikatmineraler. Jord med mye leire er bra dyrkningsjord på grunn av at leiren ofte er næringsrik og holder på næringsstoffene.