Arealdebatten er et sidespor

Arealdebatten er et sidespor

Et argument mot økologisk jordbruk er at produksjonen krever større areal for å produsere samme mengde mat som i konvensjonelt jordbruk. Økobonde Hellek Berge mener debatten heller burde handle om hvordan vi kan redusere bruken av energikrevende og forurensende innsatsfaktorer i matproduksjonen.

Hva er økologisk landbruk
Skrevet av Siv Hatlen Heimdal den
Del denne siden

Økologisk planteproduksjon skiller seg fra konvensjonell produksjon på flere måter. Den viktigste forskjellen er at det ikke brukes  innsatsfaktorer som mineralgjødsel og syntetiske plantevernmidler, men skaffe mest mulig næring og beskyttelse fra økosystemet.

 

Lite bruk av  innsatsfaktorer gjør at avlingene blir noe mindre. Økobonden tror dette først og fremst er et problem for de som driver med intensivt jordbruk med monokultur. Selv dyrker han økologisk havre, erter og eng på gården sin i Sauherad kommune i Telemark.

 
− Det er klart at avlingene i økologisk jordbruk er noe lavere en i konvensjonelt. Men jeg tror dette gjelder hovedsakelig der produksjonen er spesialisert til en ting. Det gjør at man bli avhengig av store mengder innsatsfaktorer for å få en høy avling, sier Berge.

Fremtidens matproduksjon må ikke føre til forurensing og utslipp

Berge mener debatten rundt arealbruk er et sidespor. Han mener vi heller burde diskutere hva slags matproduksjon vi ønsker i fremtiden.
− Uansett arealbruk så må måten vi driver landbruk på gjøres på en slik måte at det ikke reduserer framtidas generasjoner mulighet til å gjøre det samme. Videre må konsekvensene av måten vi driver på ikke føre til forurensing og utslipp som rammer andre deler av økosystemene. Per i dag så har vi et enormt forbedringspotensiale på dette, sier han.
Arealdebatten er et sidespor

Det må forskes mer på alternativer til mineralgjødsel og kjemiske plantevernmidler

Berge tror det er et større potensiale for å få mer ut av arealene med økologiske produksjonsmetoder. Han etterlyser derfor mer forskning på alternativer til mineralgjødsel og kjemiske plantevernmidler. 

 

- Den største utfordringa er å få til avlinger uten å bruke så mye kunstgjødsel. Kunstgjødsel er enormt energikrevende å produsere og per i dag produseres den av og med naturgass, sier han. 

 

I dag finnes det en del kunnskap om hvordan ulike vekster kan tilføre næring i jorda naturlig, men det trengs mer forskning på norske forhold. Et eksempel er belgvekster som produserer nitrogen i samarbeid med bakterier ved hjelp av sollys, ferdig spredd på jordet.

− Jeg tror vi ennå er langt fra potensialet som økologisk produksjon har. Jeg kunne ønsket meg mye større innsats fra forskningsmiljøene på alternativene til kunstgjødsel og plantevernmidler. Dette er forsking som også ville kommet den konvensjonelle bonden til gode, sier han.

Gode erfaringer med økologisk produksjon etter å ha drevet konvensjonelt i 20 år

Berge la om til økologisk produksjon etter å ha drevet konvensjonelt i 20 år. Tidspunktet han la om var i 2008, altså  forrige gang da gjødselprisene steg til himmels. Han har ikke angret siden. 

 

- Økonomien er bedre enn slik jeg drev konvensjonelt før. Økte inntekter på kornprisen, mer i tilskudd og reduserte kostnader, spesielt til gjødsel, forklarer han. 

 

Han sier det er mulig å få til akseptable avlinger med liten bruk av innkjøpte innsatsfaktorer. 

 

- Jeg har hatt avlinger på 80 prosent av gjennomsnittsavlingene i landet med kun 20 prosent av innkjøpt og utspredt nitrogen i forhold til normgjødsling i havre. Dette fordrer et godt vekstskifte med eng og belgvekster og bruk av underkultur. Det er tiltak som er ansett gode for å bedre jordhelsa, sier han. 

 

Økobondens råd til andre bønder som synes gjødselregninga er for høy er å vurdere å legge om nå.

− Om du får angst av gjødselregninga som jeg gjorde i 2008, så er tida inne. Har du fortsatt tro på at staten og forbrukerne vil ta hele den regninga for deg også i framtida så trenger du ikke, avslutter han.

Link til artikkel for å lese mer: Using far less chamical fertiliser still produces high crop yields, study finds

EU vil ha 25% økologisk landbruksareal innen 2030