Økologisk gris skal ha mulighet til å være ute

Svin på skogen

En telefon fra en pølsemaker gjorde at Guro og mannen kjøpte seg gård og starta med økologisk skogsgris. Nå er skogen full av griser og Guro er grisebonde på heltid.

Skrevet av Rose Bergslid den
Del denne siden

Et udekket behov i markedet 

Det hele starta i 2015 med at det økologiske cateringfirmaet Godt Brød hadde problemer med å skaffe kjøtt fra økologisk skogsgris. De tok kontakt med Strøm – Larsen, som igjen tok kontakt med Guro. Dermed starta et grisegodt skogseventyr for Guro og mannen som øyeblikkelig dro på gårdsjakt og fant Spikkerud gård, den perfekte plassen for prosjektet, med skog på alle kanter. Et langt og forpliktende samarbeid mellom bonden og kjøtt- og delikatessebutikken ble etablert. 

Guro Sveberg er utdanna veterinær og har doktorgrad i helsearbeid på storfe. Mannen Tor Arne Sletmoen jobber med svinegenetikk i firmaet Topigs Norsvin. 

- Ved å studere dyra har jeg lært meg hvordan jeg skal drive for at de skal få ha en mest mulig naturlig adferd, sier Guro. 

- Jeg passer ekstra godt på grisene i kritiske faser, og fødsel er den aller mest kritiske fasen i grisens liv. 

Guro er sensor i obstetrikk (behandling av mødre og fostre under graviditet og fødsel) og forebyggende helsearbeid ved NMBU Veterinærhøgskole, og har spesialkompetanse på området. 

- Svake grisunger får surmjølk. Mjølka henter jeg hos en økobonde og syrner den sjøl. I snitt mister jeg en av 14 levendefødte grisunger. 

 

Grisene er svært sosiale dyr. Få dager etter fødsel flyttes purkene og smågrisene sammen i «barselgrupper». Dette har vært en stor suksess. Purkene koser seg sammen og smågrisene herjer og kviler sammen under varmelampene. 

− - Jeg passer ekstra godt på grisene i kritiske faser, og fødsel er den aller mest kritiske fasen i grisens liv.
Økologisk gris har god dyrevelferd
Foto: Rose Bergslid

Svina på skogen 

Alle dyra på Spikkerud går ut og inn som de vil hele året. Slaktegrisene kan velge fritt mellom et stort skogsområde og halmseng inne. Purkene som nettopp har fått grisunger har isolert rom og tilgang til egen lufteveranda. Drektige purker bor ute i egne hytter. Der fôres de i et lukka fôringssystem for å unngå fugler, søl, rotter og mus. Alle dyra fôres med Øko Natura uten soya. I tillegg spiser de gras om sommeren, rundball på vinteren og gnager på røtter og anna de finner i skogen. 

- Er det for varmt eller for vått, holder de seg inne. Eller når det er for mye snø. Da det kom veldig mye snø sist vinter tok jeg på meg trugene og tråkka opp spor til dem. Da kom de ut og gikk runden på rekke og rad, forteller Guro. 

I framtida håper Guro at hun kan finne noen som vil drive videre med gris på Spikkerud. 

- Dette stedet er veldig godt egna for skogsgris, og det er en fantastisk fin plass å bo. Jeg håper det er noen som har lyst til å drive dette videre når den tid kommer. 

 

Les hele saken på Agropub.no