Er økologisk landbruk sunt, miljøvennlig, og dyrevennlig?

Økologisk landbruk har oppstått som en reaksjon på uheldige effekter ved det konvensjonelle jordbruket. Hovedintensjonen i økologisk jordbruk er gitt i fire prinsipper beskrevet av en verdensomfattende paraplyorganisasjonen for Økologisk landbruk (International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM)). Prinsippene står for helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Målet er at landbruket skal ivareta helsa til jord, planter, dyr og mennesker ved å lære av erfaringer og etterligne naturens kretsløp og økologiske systemer, globalt og lokalt. Økologisk jordbruk skal sikre rettferdighet, i lys av både ansvar for vårt felles miljø og dyrevelferd, men også gjennom rettferdige relasjoner og likeverd blant mennesker. Ikke minst skal økologisk jordbruk være framtidsretta og bærekraftig gjennom en forsvarlig ressursbruk som ivaretar både nåværende og kommende generasjoners behov for mat, energi og livskvalitet.

De fleste undersøkelser gjort i Europa viser bedre resultater med hensyn til bærekraft for økologisk jordbruk sammenlignet med konvensjonelt. Undersøkelser av ulike sider ved et bærekraftig landbruk, som energi- og ressursbruk, klimagassutslipp, biologisk mangfold, jordfruktbarhet og forurensning er utført. Hovedårsakene til dette er at det konvensjonelle jordbruket gjennomgående har en mer intensiv og ensidig drift, et større overskudd av plantenæringsstoff, bruker mer energi og kjemiske sprøytemiddel. Stor næringstilførsel øker faren for forurensing med fosfor og nitrogen og utslipp av lystgass (N₂O - en av drivhusgassene som bidrar til global oppvarming). Kjemiske sprøytemidler kan gi skadelige rester i vann, jord og levende organismer. Ensidig og intensiv drift kan redusere det biologiske mangfoldet.

Heller ikke økologisk jordbruk har alle svarene: driftsmetoden er i utvikling og bør bli bedre. For å sikre et bærekraftig økologisk landbruk er det viktig å bygg videre på det store arbeidet som de mange dyktige gardbrukere og pionerer har lagt ned i å utvikle et økologisk jordbruk som legger vekt på bruk av lokale og fornybare ressurser, resirkulering av næring og opprettholding og forbedring av jordas fruktbarhet.

Flere medier har på bakgrunn av en fire siders artikkel i "Mandagmorgen" stilt spørsmål om økologisk mat er mer miljøvennlig, sunnere og dyrevennlig enn det konvensjonelle.

De ulike medieoppslagene henviser hovedsakelig til ett enkelt forsøk hvor økologisk, husdyrløs kornproduksjon med grønngjødsling som eneste næringskilde kommet dårligere ut enn konvensjonelt. Husdyrløs, økologisk kornproduksjon er en svært vanskelig produksjon og har ingen lang tradisjon innenfor økologisk landbruk. Grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet. I et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) jobbes det intenst med metoder for å bedre å kunne utnytte næringen som samles opp i grønngjødsel.

Det er også utarbeidet veiledningsmateriell hvor forebyggende tiltak, bla utstrakt bruk av underkultur og fangvekster, for å minske avrenningen av næringsemner i økologisk korndyrking. Gjennom kampanjen for økt økologisk kornproduksjon satses det nå tungt på mer samarbeid mellom husdyrbønder og de som driver husdyrløst til gjensidig nytte.

Det er svært uheldig at det trekkes generelle konklusjoner om miljøeffekter av økologisk landbruk ut fra et forsøk og en driftsform. Dersom en slik overføring skal kunne ha gyldighet må det dokumenteres hvor stor prosent av arealet som drives økologisk i Norge som har en produksjonsform som er sammenlignbar med den som ble nyttet på Apelsvollforsøket. Forskeren som ble intervjuet understreker jo også at det finnes flere økologiske driftsformer som er mer miljøvennlige enn den som er trukket fram fra Apeslvollforsøket, og at det er mange konvensjonelle driftsformer som er mindre miljøvennlige enn det som ble brukt som sammenligningsgrunnlag.

I artikkelen hevdes det at økologisk mat ikke nødvendigvis er sunnere eller har mindre helserisiko. Det er gjort forholdsvis lite forskning på dette området, og det som er gjort gir ikke entydige svar. Det økologiske miljøet etterlyser mer forskning på effekter relatert til helse som følge av sprøytemidler. Risikovurdering og fastsettelse av grenseverdier blir utført på ett stoff av gangen. Hva som skjer når ulike stoffer, blant anna med hormonell virkning, kommer i kontakt med hverandre og blandes er lite undersøkt. I Norge får vi mesteparten av vårt drikkevann fra overflatekilder i høyereliggende områder. Dette gjør at vi foreløpig har forholdsvis lite sprøytemidler i drikkevann; i motsetning til land som bruker mer grunnvann som vannkilde. Dette gjør at vi foreløpig har lite sprøytemidler i drikkevann; i motsetning til land som bruker mer grunnvann som vannkilde. Allikevel påviste norske undersøkelser av bekker og elver i årene 1995-2006 45 ulike pesticider eller deres viktigste nedbrytningsprodukter i 76 % av prøvene. I 12 % av prøvene var det konsentrasjoner av disse stoffene over MF (indeks for miljøfarlighet). Undersøkelser av norske drikkevannsbrønner i årene 1997-2007 påviste 20 ulike pesticider i 100 av totalt 160 prøver. 45 % av funnene overskred grensen for hva som er tillatt i drikkevann. Med dette som grunnlag må en kunne si at den føre var - holdningen økologisk landbruk her fronter er legitim.

En fanesak innen økologisk landbruk er dyrevelferd. Innen storfehold er, etter hvert som kravene i det konvensjonelle landbruket er skjerpet, forskjellene små. Innenfor fjørfehold er forskjellene store. For eksempel er burhøns forbudt innen økologisk og det er strenge krav til oppfôring av slaktekyllinger for å unngå at kroppsvekt ikke skal føre til skjelettskader.