Økologiske epler fra Sauherad

Foto: Jan C Bjerkfelt
Tone Ness driver med økologiske epler på gården Nordre Nes i Sauherad.– De to siste årene er det blitt mye lettere å omsette eplene. De store dagligvarekjedene er mye mer interessert, så nå er økologisk i ferd med å bli et stadig viktigere produkt på fruktlageret i Gvarv, Telefrukt. I fjor hadde vi problemer med å dekke etterspørselen, sier Ness.

Epleproduksjonen i Telemark er den nest største i landet, men av 3 000 mål er bare 180 mål økologisk dyrket. For å oppnå Regjeringens mål om 15 prosent økologisk produksjon i 2015, har landbruksforvaltningen i fylket et uttalt målsetting om å tredoble produksjonen av økologiske epler.

– Jeg håper vi klarer målsettingen. Men det er en utfordring å drive økologisk, så selv om vi får høyere pris per kilo enn konvensjonelle epler, så er vi mer utsatt for skadedyr og usikre avlinger, sier hun.

Nordre Nesgård har totalt 84 mål epler. 16 mål er økologisk, mens 37 mål er i karens. Det kreves normalt 3 år karens for å legge om fra konvensjonell til økologisk drift. I denne perioden må hun drive epleproduksjonen etter økologiske prinsipper, men kan ikke selge eller betegne produktene som ekte økologiske før etter karensen. 

– Karenstiden brukes til å få ut alt som er av sprøytemidler og kunstgjødsel, sier hun. Hennes mål er at hele gården skal legges om til økologisk i årene som kommer. Ved siden av epler er det også kornproduksjon på gården.

– Vi må finne ut en lønnsom og fornuftig måte å drive økologisk på. Vi har blant annet en utfordring med å skaffe økologisk gjødsel når vi ikke har husdyr her på gården, sier Tone Ness.

Eplesortene hun dyrker er James Grieve, Katja, Katinka, Discovery og Aroma.

– Katja er en tidlig vintersort som blir moden ca 1. september. Den egner seg for økologisk dyrking, den er mellom annet motstandsdyktig mot skurv, sier hun.

Skurv er skadelig for eplene. Det er en soppsykdom som mange epletrær får i år med mye fuktighet. Men så lenge økologiske epledyrkere ikke kan bruke syntetiske sprøytemidler, hva gjør det da?

– Det er lov til å bruke litt svovel. Men det er også andre metoder av naturlig art. Vi kan f.eks. sprøyte en grønnsåpeblanding på epletrærne mot lus og vi kan sprute en blanding av grønnsåpe og rapsolje på bladene for å hindre rognebæremøll. Oljen legger seg som en hinne rundt eggene og forhindrer dem å klekkes. Denne blandingen bruker vi også mot andre insekter som legger egg. Ulempen med olje er at den kan gi sviskader på trærne. Det er derfor hele tiden en balansegang mellom å ikke bruke grønnsåpe og olje for ofte og i for stor dose, sier Tone Ness.

– Men det viktigste i økologisk drift er riktig næringsbalanse og rikelig med luft og sollys for å få mest mulig friske og motstandsdyktige trær, sier hun.

Foto: Jan C Bjerkfelt
Ikke langt fra gården ligger Epleblomsten saftpresseri, som lager nydelig, naturlig eplesaft av Tones epler.

I fjor leverte hun 11 tonn økoepler. Et tall som vil stige i årene fremover. Førstesorteringseplene får hun best pris for, men annensorteringseplene er også svært brukbare - til saft.

– Jeg leverer annensorteringseplene til et saftpresseri som heter Epleblomsten, bare en mil herfra. Etter noen dager får jeg ferdig eplesaft av mine egne epler tilbake. Saften leveres i 3-liters kartonger og er ikke tilsatt noe som helst, den er kun pasteurisert, og smaker rette og slett veldig godt, sier hun.

Tone Ness leverer også både epler og saft direkte til Økoprodusentlaget i Vestfold og Telemark, som har en egen nettbutikk, www.grontretthjem.no, der man kan abonnere på økologisk frukt og grønnsaker og få det levert – rett hjem på døra.